Å lese en bok eller å reise avsted?

Å lese en bok? Er det ikke bare å lese den, da? Tekst og bilder, lese teksten, bla om og lese på neste side, og neste... Sånn! Da da var det gjort, nå gjør vi noe annet! Eller...?

Med fare for å løfte en litterær pekefinger, for ønsker jeg jo ikke, så vil jeg i hvert fall nevne at vi har forpliktende rammer for det å formidle litteratur i barnehagen. Barnehagens rammeplan sier at vi som personale i barnehagen skal sørge for at barna "opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale". For enkelte som jobber i barnehage er kanskje det å lese en bok tidtrøyte, en rolig stund mellom aktiviteter eller noe vi gjør for de små lesehestene som stadig kommer tassende med favorittboka si og vil bli lest for. Ikke alle barnehager og ikke alle oss som ansatte har helt dreisen på lesestunder eller rutiner for det med høytlesning. 
Å formidle litteratur for barn kan gjøres på så mange måter og det er en uendelig hav av idéer, inspirasjon og muligheter som jeg ikke har tid eller plass til å gå inn på her. Men å lese for barna skal vi gjøre, og vi skal gi alle barna mulighet til å glede seg over det, så da er det vår oppgave å finne veien vi skal gå for å få med oss alle barna inn i den litterære verden, og da kan vi ikke "bare lese en bok".

Når jeg leser i barnehagen er hver lesestund et lite stykke hellig tid. Ingen får forstyrre oss, om det ikke er evakuering eller alvorlig skade. Vi skal ut på en reise sammen, en reise inn i fortellingen vi leser, og vi skal ha med hele oppmerksomheten vår. Bøkene er enten valgt ut av barna selv eller de er valgt ut fra interesseområde eller tema vi jobber med, og innimellom sniker jeg meg til å foreslå én av mine egne favoritter. Er det planlagt lesestund legger vi kanskje inn litt tid til å prate før vi leser eller vi går boka imøte med musikk, konkreter eller et tablå med tilknytning til boka. Denne førlesingsfasen kan være med på å vekke nysgjerrigheten, gi hint om handlingen eller konkretisere elementer i boka som barn kan lure på eller ikke kjenne til.















Bildene her er fra en lesestund hvor jeg formidlet en forkortet versjon av Alladin og den magiske lampen fra den arabiske eventyrsamlingen 1001 natt. Barna kom inn i et rom hvor det var laget et tablå med gjenstander som kunne relateres til historien som de enda ikke visste navnet på. Og fordi dette er eksotiske gjenstander og ting de vanligvis ikke omgir seg med klarte vi å lage en mystisk og spennende ramme for fortellingen. Det å formidle en spennende fortelling muntlig er en utrolig fin opplevelse når lytterne blir så revet med som man ønsker de skal bli. Og det ble de denne gangen...


Selve lesestunden skal by på innlevelse, både hos leser og lytter. Leseren må by på en opplevelse som er mer enn bare å lese tekst. Da er det noen ting en kan huske på.De ulike karakterene kan ha ulike stemmer, enten ha stemmer som passer til karakterens størrelse, type eller fremtoning, eller en stemme som gir en kontrast. Pipestemme til bjørnen og dyp røst for musa. Det skaper dynamikk og naturlig flyt i historien med ulike stemmer, og man kan utelate deler av setningene som "sa musa" eller "spurte bjørnen".

Ta deg god tid på lesingen, legg inn pauser, la hvert oppslag få tid nok til at detaljer i illustrasjonene blir oppdaget og la barna slippe til hvis de har noe å fortelle eller spørre om i fortellingen. 

Bruk ulik kraft i stemmen ettersom det passer med handlingen. Jo lavere vi leser, jo mer spisser barna ørene når spenningen stiger. Og når vi som høytlesere eller fortellere lever oss inn i historien selv, og bruker blikket vårt til å møte barnas, da lever de seg også ekstra godt inn i fortellingen. 

Å dele en slik magisk og levende lesestund sammen med barna er en veldig givende del av barnehagehverdagen. Bøker og muntlige fortellinger kan være med over alt og de tilbyr reiser, oppdagelser, hverdagsfilosofi, kunnskap og glede for både formidler og lytter. Å lese om dyr i skogen mens vi sitter i skogen, eller å lese om en båttur mens vi selv er i en båt gir en ekstra dimensjon til opplevelsen. Og for ikke å snakke om når vi formidler muntlige historier, egenerfarte eller oppdiktede, og kan bruke blikkontakt, kroppsspråk og mimikk på en helt spesiell måte. Det er ikke mange barn som står i mot en slik stund. 
Og som jeg har vært inne på i tidligere innlegg; for de barna som ikke alltid står først i køen for en lesestund så kan den ekstra effekten med blikk, kroppsspråk og innlevelse gjøre at de selv ønsker å være med på reisen inn i litteraturens og historienes verden.

Lykke til og les vel!