Tidligere har jeg ikke lagt så stor vekt på at ansatte i barnehager bør ha utdanning i faget, men etter snart fire år med utrolig gode faglærere, vidt forskjellige fagretninger, masse erfaring, høye terskler som er skreva over og en meget utvidet horisont er jeg ikke i tvil om at vi blir bedre på jobb med mer kunnskap.
Når det er sagt mener jeg ikke at alle som skal jobbe i barnehage må være barnehagelærere. Det er mange dyktige assistenter, vikarer og fagarbeidere som gjør mange unger kloke og glade hver dag, men man må ha et oppriktig engasjement for barn og barns utvikling, egenart og livets mangfoldighet. Faglig skjønn er så innmari viktig.Men vi kan jo dele kunnskap! Erfaringene vi gjør oss gjør andre klokere. Tabbene vi gjør beriker både oss selv og andre når de løftes frem og vi finner en ny løsning. Små stunder med litt coaching i hverdagen gjør at perspektivet endres, nye synsvinkler kommer frem og en situasjon kan kjennes helt annerledes etterpå. Vi må dele faget vårt på arbeidsplassen vår, med hverandre, på kryss og tvers. Da jobber vi i fellesskap for barnas beste.
Det blir mye dobbeltarbeid når jeg som student sitter på forelesning eller hjemme og leser pensum. På den ene siden skal innholdet inn, men samtidig går det en kontinuerlig planleggings- og inspirasjonsprosess rundt alt jeg skal gjøre, teste ut og planlegge til barnehagen når jeg kommer på jobb. Skrivebøkene mine er fulle av inspirasjonslister, notater, idéer og planer. Så selv om jeg kommer til å savne studiet etter sommeren når jeg (forhåpentligvis) er ferdig, så blir det fint å få konkretisert og utført endel av ambisjonene mine og konsentrere meg om én ting. I den grad man kan si det å jobbe i barnehage bare er én ting; for det vet jo vi som jobber der at det absolutt ikke er. Det er hundre tusen millioner! Minst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar