Barnehageansatt og ivrig student søker flere timer i døgnet!

Det å dele tiden sin mellom jobben i barnehagen og studenttilværelsen slik vi ABLU-studenter gjør er for en periode helt fantastisk. Men det er til tider også ganske travelt. Vi spreller nesten inn på jobb i barnehagen etter studiedagene, proppfulle av inspirasjon og virketrang og iver etter å prøve ut og erfare i praksis all den teorien og inspirasjonen vi får inn. Men vi opplever jo tidens og hverdagens begrensninger, og at ikke kollegaene våre er på plass i den samme bobla vi er i, naturlig nok... så det er endel planer og vyer som på legges littegranne på is.

Tidligere har jeg ikke lagt så stor vekt på at ansatte i barnehager bør ha utdanning i faget, men etter snart fire år med utrolig gode faglærere, vidt forskjellige fagretninger, masse erfaring, høye terskler som er skreva over og en meget utvidet horisont er jeg ikke i tvil om at vi blir bedre på jobb med mer kunnskap.

Når det er sagt mener jeg ikke at alle som skal jobbe i barnehage må være barnehagelærere. Det er mange dyktige assistenter, vikarer og fagarbeidere som gjør mange unger kloke og glade hver dag, men man må ha et oppriktig engasjement for barn og barns utvikling, egenart og livets mangfoldighet. Faglig skjønn er så innmari viktig.

Men vi kan jo dele kunnskap! Erfaringene vi gjør oss gjør andre klokere. Tabbene vi gjør beriker både oss selv og andre når de løftes frem og vi finner en ny løsning. Små stunder med litt coaching i hverdagen gjør at perspektivet endres, nye synsvinkler kommer frem og en situasjon kan kjennes helt annerledes etterpå. Vi må dele faget vårt på arbeidsplassen vår, med hverandre, på kryss og tvers. Da jobber vi i fellesskap for barnas beste.

Det blir mye dobbeltarbeid når jeg som student sitter på forelesning eller hjemme og leser pensum. På den ene siden skal innholdet inn, men samtidig går det en kontinuerlig planleggings- og inspirasjonsprosess rundt alt jeg skal gjøre, teste ut og planlegge til barnehagen når jeg kommer på jobb. Skrivebøkene mine er fulle av inspirasjonslister, notater, idéer og planer. Så selv om jeg kommer til å savne studiet etter sommeren når jeg (forhåpentligvis) er ferdig, så blir det fint å få konkretisert og utført endel av ambisjonene mine og konsentrere meg om én ting. I den grad man kan si det å jobbe i barnehage bare er én ting; for det vet jo vi som jobber der at det absolutt ikke er. Det er hundre tusen millioner! Minst!

Å lese en bok eller å reise avsted?

Å lese en bok? Er det ikke bare å lese den, da? Tekst og bilder, lese teksten, bla om og lese på neste side, og neste... Sånn! Da da var det gjort, nå gjør vi noe annet! Eller...?

Med fare for å løfte en litterær pekefinger, for ønsker jeg jo ikke, så vil jeg i hvert fall nevne at vi har forpliktende rammer for det å formidle litteratur i barnehagen. Barnehagens rammeplan sier at vi som personale i barnehagen skal sørge for at barna "opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale". For enkelte som jobber i barnehage er kanskje det å lese en bok tidtrøyte, en rolig stund mellom aktiviteter eller noe vi gjør for de små lesehestene som stadig kommer tassende med favorittboka si og vil bli lest for. Ikke alle barnehager og ikke alle oss som ansatte har helt dreisen på lesestunder eller rutiner for det med høytlesning. 
Å formidle litteratur for barn kan gjøres på så mange måter og det er en uendelig hav av idéer, inspirasjon og muligheter som jeg ikke har tid eller plass til å gå inn på her. Men å lese for barna skal vi gjøre, og vi skal gi alle barna mulighet til å glede seg over det, så da er det vår oppgave å finne veien vi skal gå for å få med oss alle barna inn i den litterære verden, og da kan vi ikke "bare lese en bok".

Når jeg leser i barnehagen er hver lesestund et lite stykke hellig tid. Ingen får forstyrre oss, om det ikke er evakuering eller alvorlig skade. Vi skal ut på en reise sammen, en reise inn i fortellingen vi leser, og vi skal ha med hele oppmerksomheten vår. Bøkene er enten valgt ut av barna selv eller de er valgt ut fra interesseområde eller tema vi jobber med, og innimellom sniker jeg meg til å foreslå én av mine egne favoritter. Er det planlagt lesestund legger vi kanskje inn litt tid til å prate før vi leser eller vi går boka imøte med musikk, konkreter eller et tablå med tilknytning til boka. Denne førlesingsfasen kan være med på å vekke nysgjerrigheten, gi hint om handlingen eller konkretisere elementer i boka som barn kan lure på eller ikke kjenne til.















Bildene her er fra en lesestund hvor jeg formidlet en forkortet versjon av Alladin og den magiske lampen fra den arabiske eventyrsamlingen 1001 natt. Barna kom inn i et rom hvor det var laget et tablå med gjenstander som kunne relateres til historien som de enda ikke visste navnet på. Og fordi dette er eksotiske gjenstander og ting de vanligvis ikke omgir seg med klarte vi å lage en mystisk og spennende ramme for fortellingen. Det å formidle en spennende fortelling muntlig er en utrolig fin opplevelse når lytterne blir så revet med som man ønsker de skal bli. Og det ble de denne gangen...


Selve lesestunden skal by på innlevelse, både hos leser og lytter. Leseren må by på en opplevelse som er mer enn bare å lese tekst. Da er det noen ting en kan huske på.De ulike karakterene kan ha ulike stemmer, enten ha stemmer som passer til karakterens størrelse, type eller fremtoning, eller en stemme som gir en kontrast. Pipestemme til bjørnen og dyp røst for musa. Det skaper dynamikk og naturlig flyt i historien med ulike stemmer, og man kan utelate deler av setningene som "sa musa" eller "spurte bjørnen".

Ta deg god tid på lesingen, legg inn pauser, la hvert oppslag få tid nok til at detaljer i illustrasjonene blir oppdaget og la barna slippe til hvis de har noe å fortelle eller spørre om i fortellingen. 

Bruk ulik kraft i stemmen ettersom det passer med handlingen. Jo lavere vi leser, jo mer spisser barna ørene når spenningen stiger. Og når vi som høytlesere eller fortellere lever oss inn i historien selv, og bruker blikket vårt til å møte barnas, da lever de seg også ekstra godt inn i fortellingen. 

Å dele en slik magisk og levende lesestund sammen med barna er en veldig givende del av barnehagehverdagen. Bøker og muntlige fortellinger kan være med over alt og de tilbyr reiser, oppdagelser, hverdagsfilosofi, kunnskap og glede for både formidler og lytter. Å lese om dyr i skogen mens vi sitter i skogen, eller å lese om en båttur mens vi selv er i en båt gir en ekstra dimensjon til opplevelsen. Og for ikke å snakke om når vi formidler muntlige historier, egenerfarte eller oppdiktede, og kan bruke blikkontakt, kroppsspråk og mimikk på en helt spesiell måte. Det er ikke mange barn som står i mot en slik stund. 
Og som jeg har vært inne på i tidligere innlegg; for de barna som ikke alltid står først i køen for en lesestund så kan den ekstra effekten med blikk, kroppsspråk og innlevelse gjøre at de selv ønsker å være med på reisen inn i litteraturens og historienes verden.

Lykke til og les vel!

Å sette språkstimulering inn i en kontekst med lek og uteaktivitet

Ofte forbinder nok vi i barnehagen aktiviteter for språkstimulering med en organisert samlingsstund med konkreter og bildekort og samtale styrt av en pedagog eller assistent.  Eller vi skal huske å ha økt fokus på benevnelse av objekter og holde praten gående i alle dagens rutinesituasjoner for å "bade barna i språk og samtale".

Men hva med de barna man føler ikke responderer på de styrte aktivitetene? De som detter ut av boka når vi leser og som ikke har ro til å sitte på stolen gjennom en økt i samlingsstunden? Hvordan kan vi da tilrettelegge språklige aktiviteter for at disse barna skal få utbytte og økt språktutvikling?

Når vi vet at språk og lek henger sammen, mer enn antyder det hvor viktig det er for barn med godt nok språk for å delta i leken med jevnaldrende. Det er også slik at lek gir språkutvikling og barn lærer mange nye ord, begreper og får kunnskap om nye temaer av og med hverandre. Derfor er det så viktig for de som ikke mestrer den tydelig arrangerte formen for språkstimulering at vi heller kan leke den inn på andre måter. Her er noen tips:

• Ut på tur! Samtaler, lek og tydelige benevnelser på tur gir viktige førstehåndserfaringer med begreper, endel av dem treffer barna kanskje kun på tur og har lite kjennskap til. Sti, kvist, skog, kongle, småkryp, bål, rasteplass, termos, kart, m. fl. er alle begreper som mange barn kanskje har et begrenset forhold til og som helst skal oppleves og samtales om på ulike måter for å lage et korrekt begrepsinnhold.

• Organiserte spillaktiviteter kan gi muligheter for samtale, fokus og mye begrepslæring og en god felles opplevelse mellom barn og voksen. Det kan være vanskelig å finne gode spill i jungelen av tilbud, men gode gamle stigespillet, ulike lotto, memory, kims lek, mimelek, m. fl. gir mange muligheter. Disse kan også tilpasses alder, tema og interesse. Det skal være fokus på gode felles opplevelser.

• Musiske aktiviteter fenger mange barn, enten det er sang, rim og regler eller vi kan lage egen musikk eller lytte til andres musikk og sang. Med rim, regler og sang kan vi tøyse og tulle med teksten og språket. Vi kan rime, utelate ord når vi synger, sette sammen sang og bevegelser og med dette øke den metaspråklig bevisstheten; det at barna lærer om språk som fenomen. VI kan sammen komponere sanger, regler, musikk og rim, og barna kan kjenne mestring ved å bruke eget språk til å skape noe. Det å sette sammen en fortelling med lyder fra musikkinstrumenter kan øke interessen for bøker eller fortellinger, og øver lytteferdighetene, noe som er viktig for å delta i leken, øke ordforrådet og delta i samtale.

• Alle situasjoner som er preget av glede, interesse og entusiasme gir muligheter for økt læring. Det går ikke ann å fylle på med læring og stimulering om ikke kanalen inn til barnet er åpen. Vi må fokusere på barnets interesser og bruke dette til å samtale og øve på dialog ved å stille åpne spørsmål som krever mer enn ja eller nei. 

Astrid Lindgrens vidunderlige verden

Studiebesøk til Vimmerby i Sverige, Astrid Lindgrens barndoms by, var starten på fordypningsemne i "Språk, litteratur og nye medier". For et utgangspunkt!
Å fordype seg i Lindgrens vidunderlige verden med sterke jenter, viltre gutter, ildsprutende drager og villvetter er ikke stort for barn, men også for en gjeng voksne studenter med egen barndom godt plassert i dette universet.



Hun har brukt sitt barndoms landskap i og rundt Vimmerby for å iscenesette Katthult, Bråkmakergata og Den lilla stan, og mange av karakterene i bøkene er inspirert av mennesker rundt henne, og dette er historier vi får tilgang til via utstillingen i sammenheng med Lindgrens barndomshjem Näs som er gjort til en del av et vakkert museumsområde med hager, gamle fjøs, snekkerbua og lekeplass.

Selve temaparken "Astrid Lindgrens värld" består av kulisser og omgivelser hentet fra den litterære verden. Det utspilles scener fra fortellingene på faste tidspunkt og det kjentes som vi gikk fra bok til bok i parken. Å være her som voksen uten egne barn var både underholdende og ga mange inntrykk fra scener og kulisser. Å reise hit med egne barn står nå på planen, og en anbefaling i den anledning må være å sette seg og barna inn i de viktigste deler av Landgrens litterære univers før besøket. Det vil nok for de fleste barn gi en ekstra glede ved gjenkjennelse og møte mellom bilder fra bøker og egen fantasi og "den virkelige Lindgrenske verden".

Å få livet sitt fremstilt og dokumentert på den måten Astrid Lindgren har fått gjennom utstilling og dokumentasjon kan tenkes å ha vært utfordrende for hovedpersonen selv, men for oss som lesere og tilskuere legges det til en ekstra dimensjon til litteraturen når vi får lære Lindgren å kjenne gjennom fremstillinger i museumet, via utstillingen i besøkssenteret med brev, bilder, historier og intervjuer.

Mening, moro og mestring - hvorfor leser vi for barna?

Lesestunder med barn kan være både hverdagslige eller spesielt magiske, opp-i-sofaen-spennende eller boblende morsomme. Det skal være en god stund i fellesskap, med tid og rom for å lytte, se på bilder og samtale. Det kan være en liten stund utenfor her-og-nå, med reiser og opplevelser, eventyr og ny kunnskap.

Bøkene i vår barnehage brukes i lesestunden både inne og ute. De er med ut på lekeplassen; inn i trehytta og på huska, de er med på tur i skogen, ut i båt og opp i snøfonna. Barn som er glade bøker er lette å få med på lesestund nesten uansett situasjon, og de som ikke er raskest til lesekroken kan bli fristet til å delta hvis bøkene blir presentert i et nytt miljø.

Det viktigste med lesestunden er opplevelsen, læringen får vi på kjøpet...